Nå har vi endelig kommet oss til Santos! Vi har ikke begynt å arbeide enda, men vi har gjort oss kjendt med byen og folk her. I menigheten vi skal arbeide i har vi blitt tatt veldig godt i mot, de er kjempe hyggelige. Vi har allerede fått oss to "størebrødre", Kleber og Marcel, og mange andre venner. Vi føler oss veldig velkommen og mentoren vår Eliane er super og hjelper oss med alt vi trenger. Kommunikasjonen er en utfordring, mange kan ikke engelsk. De lærer oss litt poutogisisk og vi lærer dem litt norsk. 

Noe som er litt spennende, men også frustrerende er at vi har fått litt feil informasjon om hva vi skal gjøre her. Det vi hovudsaklig skal gjøre i menigheten er å lære både barn og voksne engelsk, vaske og vere med på møter og gudstenester. Noe som kom veldig overraskende på Anne var at hun skulle være filokinlærer. Så det blir spennende å se hvordan det går. Vi skal også reise mye rundt med menigheten vår. På fredag er vår første reise, da skal vi til Sao André for å besøke skoler og evangelisere. Der skal vi være til Søndag. Vi er veldig spente og gleder oss. 

Nå drar Anne, Lillian og Annlaug på stranden for å spille fotball med folk frå menigheten, Sigrid og Sunniva tar husvasken i dag. Ps, Lillian vaska badet. 

Dette har vi lært til nå: 

Brasilianerer er ALDRI presis. 

Ingenting er planlagt, vi må ta alt som det kommer. 

Kunstgressbanen er tusene ganger varmere her enn i Norge, det kan føre til andregradsforbrenning. 

Her er norske jenter atraksjoner. Til og med politiet følger etter for å sjekke oss opp. 

Det er viktig å smøre seg godt med solkrem.