Nå anser vi at det nok en gang er vår plikt å fortelle dere om det flotte livet i Brasil! Vi har det helt utrolig fremdeles! Brasil er nydelig, men i det siste har det vært veldig mye regn.

Til nå har vi lært mye både om mennesker og kultur. Observasjonsprosessen startet når vi gikk ut av flyet i Santos!

Jeg har lenge tenkt og sagt til meg selv; «ansiktet røper deg». Her er ansiktsuttrykkene de samme som i Norge. Et smil er glede, tårer er smerte eller sorg, og sinne er sinne osv. Ansiktet kan leses, men for en Brasilianer er det øyekontakten som røper mest.
Her er det vanlig å få blikkkontakt, og holde på den. Det er en sterk og ekte situasjon. For en nordmann ville dette i lengden bli ubehagelig. Øynene røper alt ,og alt kan bli forstått med blikket.

Menneskene her er svært imøtekommende. Inviterer oss alltid på besøk, og lar alltid praten gå sin gang! Like koselig hver gang! Selv om de alltid henger over bordet, eller snakker til maten faller ut. Samtalen stopper aldri.

Folk er veldig fysiske og varme i dette landet. Vi hilser skikkelig med kyss, klem og et klapp på skulderen! Litt heftig når blikkkontakten kommer også! Folk er så godhjertet her!

Om du er rolig, er du lei deg eller trøtt.

Noe annet som vi har forundret litt over også er hvordan folk klarer å ha så mye energi når de kun sover 4-5 timer på natten? Har de virkelig ingen døgnrytme? De er oppe sent for å være med hverandre, og går på skole eller jobb tidlig dagen etter. Alt skal gjøres om natten?
 

Fremdeles observerer vi. Litt for å forstå det hele bildet! De har sikkert noen triks!

Uken som har vært!

På grunn av regnværet har vi hatt noen ganske rolige dager, men også noen helt stappfulle av program. Det er enten eller her! Vi jobber fortsatt de samme tidene som før, og vi trives mer og mer for hver dag. Vi har brukt mye av tiden på å være med volleyball kompisene våre fra menigheten, etter å funnet ut at vi mest sannsynlig ikke får se alle igjen. De flytter...

 

Ellers så har det jo vært helg. På fredagen (23.11.12) ble vi med på et Thanksgiving Party i nabobyen. Det var en annen menighet i Santos som arrangerte dette. Vi fikk gratis mat og drikke, det var en DJ, og utsikten var... wow! Du vet slik du alltid ser i en filmen. Nydelig utsikt med palmer, sjø og selvsagt badebassenget med alle ballongene i. Akkurat slik var dette!
Vi kom rett fra jobb. Svette, varme, usminket osv.. alt tenkelig du ikke ønsker å være ved inngangsdøren var vi når andre jenter kom gående i kjoler og høyhælte sko! That feeling!! Selv om vi var de mest usminka, (u)kledde, og .. ja.. Vi var de alle kjente igjen! «ÅÅ Norwega.. blablabla (portugisisk) Tv!» Alle hadde sett oss på TVen når guttene fra menigheten spilte kamp. Kjendiser for en dag! Gøyalt!

Idag ble vi med pastor Carlos og noen andre fra menigheten. Ei dame fra menigheten skulle døpes. Fotball-frue nr 2. Vi visste ikke hvor vi skulle, eller hva klær som passet til denne anledningen. I fine kjoler stilte vi opp, og ble angrepet av mygg straks vi gikk ut bilen. Vi var i utkanten av Santos. Trær og blomster var overalt. Vi gikk langs en sti, og vi kom til en elv. Her ble hun døpt av pastoren. Akkurat slik du leser i bibelen.