Hei og takk for sist. Nå skal du høre...

På Torsdag sist uke (29.11.12) kom vi endelig i gang med engelsk undervisningen på ProViver. Alle fikk et utfyllingsark, og vi fikk hjelpe til. I gjengjeld fikk vi også lære litt etterpå. Dette trenger vi virkelig nå! Vi har nettopp begynt med undervisning selv, så nå håper vi at vi endelig kan få lære. Er så mange ting vi ønsker å si, og takke for.

I kirken vår er det veldig mange møter på kveldene. Sist torsdag var det siste møte for sportsgruppen, og flere stod i kø etterpå for å ta bilder med noen av fotballgutta. Vi har ikke tenkt så mye over det, men lyspæra skrudde seg på og vi fikk tatt bilder sammen med 2 av fotballspillerne på Santos laget. Sykt kult!

Fest på ProViver snart!
Denne uken skal det være fest på ProViver, noe som vil si at alle får en pakke. I hver pakke skal det ligge; et par sko, en t-shorte, en shorts, truser og sokker. Minst. Vi fikk 5 poser som vi skulle fylle opp. Et pose til hver av oss. Eliane og mannen ble med oss til nabobyen (30.11.12) slik at vi fikk kjøpt inn alt vi trengte!

På lørdag (01.12.12) skulle vi egentlig sitt Santos fotball-lag spille. Mange sa at de skulle skaffe oss billetter, men ingen dukket opp på døra med det. Annlaug og Lillian syklet desperate bort  til Santos fotballstadium selv, men kom hjem med ingenting. Alt var utsolgt. Vi spørte alle vi møtte på veien hjem igjen.. Hva hjelper det når ingen kan engelsk!?

Dette Må du lese!

.....Sunniva satt nøkkelen fast i porten da hun skulle låse oss inn. Den satt som lim! Ingen fekk den ut, og minuttene gjekk. Lillian klatret over porten. Sykkelen ble kastet over, og til slutt Annlaug. Naboene fikk øye på oss og kom for å hjelpe. Heller ikke de fikk den ut. Svette og stressa jenter! Vi skulle øyeblikk gå igjen jo! Sunniva og Sigrid stod igjen for å prøve å rikke den ut. De falt hendene sammen og ba. Sekundet etterpå fikk de nøkkelen ut på null, komma ..niks! De var temmelig (På en kul måte) satt ut etterpå.
Samme kvelden møtte folk opp på stranda. Det var god mat, mye folk, sang og musikk. Nå er snart året over, og det hadde stelt i stand en rolig samling på stranda. Kjempe koselig.

Igår (05.12.12) kom endelig dagen for fest og morro igjen. Anne, vår lille søte, vakre blomst er endelig 19 år. Lillian, Sigrid og Sunniva vekte Anne og Annlaug i senga. Vi sang bursdagssangen til Anne, og hun fikk en nydelig, gul blomsterbukett fra Jan. For en flott kjæreste!Til frokost var det kakao, horn og eggerøre, akkurat slik hun ønsket seg!
På kvelden pyntet vi oss, og gikk ut på en kafe. Kleber kom å hentet oss etterpå, og lurte Anne midt inn i et suprice party fullt av mennesker! Klarer du å glise litt mer Anne? Tror ikke det! Anne var lyspunktet for denne gang, og nå var det hennes tid til å stå bak bordet med den store kaken, og i halvsirkelen av ballonger.

Som du skjønner nyter vi tiden i det fargeriket huset vårt enda. Vi gleder oss til å gå på jobb, men midt i all planlegging av juleferien skal vi ærlig si at vi gleder oss til den begynner. Juleferie og Rio! It's gonna be AWESOME!

Bønneemner:

- Brasilianere i juletida, at det hele går trygt for seg.
- Annlaug som trenger å bli helst frisk.
- At vi som team kan få en bra juleferie.
- Vi som team trenger styrke til å gjør den jobben vi skal hver dag.
- Barna på ProViver som trenger all kjærlighet, fred og omsorg de kan få.
- At vi får daglig påfyll av Gudsord og Kjærlighet.
- Familie, kjæreste og venner hjemme i Norge.

Vi har en fin hvilepuls, vakker himmel, mange smil og søte barn. Det er upåklakelig denne tilværelsen! Håper du har det fint. Sees om ikke så lenge.