"Å få barn er som å få en bowlingbane innstallert i hodet." -Martin Mull-

Hei og takk for sist. Nå skal du høre...

Hverdagen har truffet oss etter at vi kom hjem fra leir, fra strandferien i Ubatuba og det gode liv i Rio. Vi kom hjem onsdag (natt til torsdag faktisk) fra Rio og har siden da vært flinke å jobbe fulle dager på jobb, altså fra klokken 08.00 til 16.30. Vi ble enige med sjefen vår at det kunne være en idé å kompensere for feriedagene. Den ekstra tiden på jobb utnytter vi veldig godt i det minste. Hope har begynt med "fotballtimer" i gymsalen for de forskjellge gruppene og fra og med denne uken skal hun teste ut fotballturnering. (De har hatt det før, men spurte svært bedende om det ikke kan kunne arrangeres en til mye større.) Håper det går flott!
Engelsktimer har vi også fått startet med. Innimellom drar vi med oss en gruppe på et klasserom for litt engelsk. Entusiasmen blant de unge er litt opp og ned, men vi står på som best vi kan ihvertfall. VI lærer pedagogikk, de lærer engelske gloser, vi lærer mer portugisisk og de lærer å følge med. På grunn av den voksende lidenskapen for neglelakk på teamet, bestemte jentene seg for å gjøre om et klasserom til en diger "lakke-stasjon." De søte jentene på jobb ELSKET det og gikk hjem som noen svært fornøyde fargeklatter. 
Forrige torsdag var vi også så heldig å besøke en annen enhet av dagsenteret Pro Viver. Den er en del av en annen baptist-kirke i Santos. Det var ca like masse barn der, men litt mindre plass. De hadde heller ikke gymsal eller en egen barnehage, men det besto i en to etasjers blokk  over kirka. Men vi lærte mange nye navn og møtte mange kjekke folk. Der skal vi være hver tirsdag og torsdag framover. Helt ærlig har vi ikke noe imot det, for når sant skal sies er ikke disse barna på langt nær så crazy som vi er vant med fra før. Vi er happy happy og skal ikke klage over 70 nye barn å passe på. 

"Barn er de hendene vi griper himmelen med." -H. W. Beecher-

Ellers trives vi godt i hverdagen. Deilig å finne litt hvilepuls etter mye reising ihvertfall, og så godt som alt skittentøy har nå blitt plassert rent tilbake i skapet igjen. Karnevalltida slår inn til helgen, men oppvarmingen har pågått landet over i en stund allerede. Fyrverkeri smeller og musikken dunker. På torsdag var vi forresten innom en av disse oppladningsfestene her i Santos. Det var akkurat slik man kunne forvente; høylytt, rytmisk, svett, trangt og samba. Nok en kulturopplevelse i baklomma. Check!! Vi fikk en god del brasiliansk kultur dyttet inn i hodet gjennom trommehinnen, så litt piping i ørene hørte med før vi sovnet. 
Siden det er ferie i karnevalltiden, stikker vi på leir fra og med torsdag til onsdag. Her i Sao Paulo staten skal vi være på en leir som heter Palavra da Vida, som betyr Livets Ord. Krysser fingrene for at det blir bra!! 
Til gudstjenesten i dag, ble vi spurt om ikke vi kunne synge og spille litt foran forsamlingen, og det kunne vi jo. Det gikk veldig fint, og det var en veldig fin opplevelse å kunne spille Rudi Myntevik foran brasilianere, og jeg tror de syns det var fint de fikk det oversettelse. Etterpå fikk vi alle, ikke kirkekaffe, men kirkelunsj. Koselig!
Kan også nevne at Silje stakkar har vært ganske syk med lungebetennelse. Etter en uke med høy feber og en del hosting fra ferien, fant de på legevakta ut (etter røntgen og "si aaaaa") det var lungebetennelse. Diverse medisin er nå tilbakelagt, hun går fortsatt på antibiotika men hun er snart frisk, har kommet tilbake på jobb og det er vi glad for. Barna spurte etter hvor i alle dager "Ciça" var blitt av. 
 

Det har slått oss at det bare er 1 mnd igjen så vi nyter sol, varme og fersk frukt som bare det, for tiden går nok fort. Neste teamprosjektet blir å sprengsole seg så vi kommer tilbake til Norge ihvertfall noenlunde kanskje.
Vi driver også å kjemper en til tiders tapende kamp mot ekstrem varme, men vi vikinger klarer å tilpasse oss. Skal likevel ikke nekte for at
t-skjortene skiftes ut litt oftere enn de ville gjort i Norge på denne tiden.

En artig humorgreie:
Barna på jobb kaller Hope for 'Onkel' istedenfor 'Tante' som man egentlig skal kalles. Vi prøver å rette på dem, men de har ikke skjønt det helt enda.

Bønneemner:

-Brasilianere i karnevalltida, at det hele går trygt for seg
-Silje som trenger å bli helt frisk
-At vi som team kan få en bra leirtid
-Vi som team trenger styrke til å gjøre den jobben vi skal hver dag
-Barna på Pro Viver som trenger all kjærlighet, fred og omsrorg de kan få

Vi har en fin hvilepuls, vakker himmel, mange smil og søte barn. Det er upåklakelig denne tilværelsen!

Håper du har det fint. Sees om ikke så lenge.
Følg med videre - Team Santos på nye eventyr.
 

Peace